Kristiansand Guttemusikkorps 1926-1951
6. november 1924 stod det en liten annonse i Fædrelandsvennen.
22. januar 1925 var det innkalling til første øvelse på Todda, Fædrelandsvennen.
Forut for annonsene lå det selvsagt masse arbeid. Den som satte prosjektet i gang, var konsul Carl Christiansen (venstre bilde). Han var direktør på Christiansands Bryggeri og en meget aktiv mann som var opptatt av å gjøre noe for byens ungdom. Christiansen gav Richard Syvertsen (høyre bilde) i oppgave å lage en oversikt over hvilke instrumenter et guttekorps måtte ha. Syvertsen reiste til Tyskland og bestilte 17 instrumenter. De ankom Kristiansand i 1925.
23. mars 1926 stod det nok en liten annonse i Fædrelandsvennen:
Kristiansand Guttemusikkorps.
De skoleelever, der er musiks-
interesserte og ønsker at delta
i et guttemusikkorps, bedes
møte i aften mellom kl. 7 – 9 i
Toldbodgaten 48a.
Rich. Syvertsen
Den 8. april 1926 sendte Christensen et gavebrev til skoleinspektøren i Kristiansand, hvor han stilte instrumentene til disposisjon for byens skoleungdom. 8. april regnes derfor som grunnleggingsdagen for Kristiansand Skolemusikkorps.
Kristiansand Guttemusikkorps.
De skoleelever, der er musiks-
interesserte og ønsker at delta
i et guttemusikkorps, bedes
møte i aften mellom kl. 7 – 9 i
Toldbodgaten 48a.
Rich. Syvertsen
Den 8. april 1926 sendte Christensen et gavebrev til skoleinspektøren i Kristiansand, hvor han stilte instrumentene til disposisjon for byens skoleungdom. 8. april regnes derfor som grunnleggingsdagen for Kristiansand Skolemusikkorps.
Korpset ble organisert med et eget styre av byens fremtredende personer. 12. juni ble korpset innmeldt i Landsforbundet (Norges Musikkorps Forbund). Korpset fikk ca. 30 medlemmer i starten. Noen av dem må ha hatt egne instrumenter. Alle musikantene kom fra byens skoler som alle lå i Kvadraturen.
Kristiansand Guttemusikkorps 1926
Korpset spilte på flere arrangementer og guttemusikken var populært i byen. Inntekter kom stort sett fra disse spilleoppdragene. Konserter ble holdt i Ravnedalen, i Peisestuen på Odderøya, for idrettslaget Donn, Bondekvinnelaget, Presselaget m.m. På en måned kunne korpset ha opptil 7 spilleoppdrag. Uniformen bestod av en håndsydd båtlue.
I 1928 ble det arrangeret landsstevne i Bergen. Påmeldingen til turen ble gjort på overtid så økonomien var så skral at man måtte få et lån av styret for å kunne dra. De samlet inn penger på lokale arrangementer – og den store attraksjonen var utlodning av et radioapparat (innkjøpt med 20 % rabatt hos Radionor Kr. Svendsen for kr 160). Radioer var ikke noe man hadde til daglig i hjemmene på den tiden så loddsalget innbrakte hele kr 450. Korpset kom til Bergen, via båt til Stavanger – der de holdt en liten konsert – før avgang til Bergen. (Sørlandsbanen kom ikke før i 1930-årene) I Bergen samlet stevnet 3 500 deltagere og var en stor opplevelse for de 27 musikantene. Hjemturen gikk med tog over Finse til Oslo. På Finse var det pause i snøen – og selvfølgelig konsert i snøfonnene. De fikk tid til å se hovedstadens fineste attraksjoner før det bar hjem med båt til Kristiansand. Denne første turen kostet kr 1121,50. En reise av dette slaget var ikke vanlig for skolegutter i 1920-årene og ble derfor et uforglemmelig minne.
Richard Syvertsen sluttet som dirigent i 1930, og Adolf Salvesen (bildet til venstre) overtok. Nye medlemmer ble tatt inn i korpset, men aktiviteten var lav. De eldste medlemmene var «falt for aldersgrensen», slik at det ble nesten som å starte på nytt. Foreldregruppen løste seg opp, styret var svært passivt og dirigenten ble stående alene. Kanskje skyldes det en vanskelig økonomisk periode i landet. Det var nedgangstid og kanskje ikke den store energien til å drive korps. I 1934 ble korpset nedlagt.
I 1928 ble det arrangeret landsstevne i Bergen. Påmeldingen til turen ble gjort på overtid så økonomien var så skral at man måtte få et lån av styret for å kunne dra. De samlet inn penger på lokale arrangementer – og den store attraksjonen var utlodning av et radioapparat (innkjøpt med 20 % rabatt hos Radionor Kr. Svendsen for kr 160). Radioer var ikke noe man hadde til daglig i hjemmene på den tiden så loddsalget innbrakte hele kr 450. Korpset kom til Bergen, via båt til Stavanger – der de holdt en liten konsert – før avgang til Bergen. (Sørlandsbanen kom ikke før i 1930-årene) I Bergen samlet stevnet 3 500 deltagere og var en stor opplevelse for de 27 musikantene. Hjemturen gikk med tog over Finse til Oslo. På Finse var det pause i snøen – og selvfølgelig konsert i snøfonnene. De fikk tid til å se hovedstadens fineste attraksjoner før det bar hjem med båt til Kristiansand. Denne første turen kostet kr 1121,50. En reise av dette slaget var ikke vanlig for skolegutter i 1920-årene og ble derfor et uforglemmelig minne.
Richard Syvertsen sluttet som dirigent i 1930, og Adolf Salvesen (bildet til venstre) overtok. Nye medlemmer ble tatt inn i korpset, men aktiviteten var lav. De eldste medlemmene var «falt for aldersgrensen», slik at det ble nesten som å starte på nytt. Foreldregruppen løste seg opp, styret var svært passivt og dirigenten ble stående alene. Kanskje skyldes det en vanskelig økonomisk periode i landet. Det var nedgangstid og kanskje ikke den store energien til å drive korps. I 1934 ble korpset nedlagt.
Den mannen som i særlig grad har fått sitt navn knyttet til korpset er musikkløyntant John Berntsen. Han startet kun med instrumentene. Dem sendte han til overhaling på verksted. Han tok fatt med en voldsom energi og igjen måtte konsul Otto Christiansen (sønn av stifteren Carl Christiansen) privat garantere for kostnadene.
Kristiansand Guttemusikkorps med dirigent John Berntsen, ukjent årstall.
17. mai 1936 marsjerte korpset igjen i skoletoget. På 6 måneder ble det holdt 55 øvelser – ca. to øvelser i uken. Samme periode ble det startet en foreldreforening. Ved hjelp av foreldreforeningen ble økonomien bedret, og ikke minst kunne foreldrene ta på seg mange av de organisatoriske oppgavene på fester, turer og arrangementer.
Etter deltagelse på landsstevnet i Sarpsborg i 1937 ble korpset anmodet om å holde landsstevnet i 1940. Planleggingen var godt i gang, da 2. verdenskrig satte en stopper for det hele. Driften av korpset lå delvis nede under krigen, men Berntsen tok opp virksomheten igjen vinteren 1944-1945, til tross for store utfordringer. 166 elever viste sin interesse for å delta, men kun 25 fikk begynne.
Etter krigen ble korpset utvidet til 40-50 medlemmer. På landsstevnet i Kristiansand i 1949 ble John Bentsen tildelt landsforbundets største utmerkelse «Sølvtrompeten». Samme utmerkelse fikk Sigurd Aulin, den gang formann i korpset og i arrangementskomiteene.
Kristiansand Guttemusikkorps med dirigent John Berntsen og hjelpedirigent Gunnar Wivestad , ukjent årstall.
Kristiansand Guttemusikkorps med dirigent John Berntsen og hjelpedirigent Gunnar Wivestad, ukjent årstall.